Den 1. oktober er det 25 år siden jeg begynte som konsulent i avisbransjen med et kontor i Nedre Storgate i Drammen. Jeg hadde sagt opp min jobb som salgs- og senere organisasjonssjef i Drammens Tidende ett år etter fullført MBA-eksamen i England. Full av pågangsmot dro jeg i gang med ett eneste oppdrag - for Laagendalsposten på Kongsberg. Og senere bare ballet det på seg. Det ble mye jobbing for Mediebedriftene (den gang Norske Avisers Landsforbund) og de store regionavisene. Jeg skrev bransjerapporter - Den Helintegrerte Avis - og jeg laget statistikker i lange baner. Og så i 1990 begynte jeg å jobbe i Sverige - i Malmø - med et stort oppdrag for Sydsvenskan. Og det ble hele 17 år i Sverige med oppdrag fra sør til nord. Og også i Norge har jeg holdt på fra Mandal til Honningsvåg. Utrolig mange spennende prosjekter og utrolig mange fascinerende mennesker jeg har møtt på denne lange veien. Årene som styremedlem i NTB med Tinius Nagell-Erichsen rett over bordet var en rik tid. Jeg er utrolig imponert over mangfoldet i pressen og den særegne ånd som finnes overalt. Det er noe eget ved å jobbe avis og medier - og dette har fulgt meg lenger enn de 25 år som rådgiver. I alt har jeg vært i bransjen i 33 år.
Og så ble det doktorgrad på en avhandling om ledelse og prestasjoner i norske og svenske aviser, som jeg disputerte på ved Henley Business School i 2003. Det åpnet døren inn i akademia hvor jeg nå frister tilværelsen som førsteamanuensis på BI og lærer i strategifaget, og fremdeles forsker og kommentator i mediebransjen. Det er en priviligert post å være på - både som observatør og deltaker i ulike prosesser. Og på BI får jeg brynt meg i grenselandet mellom teori og praksis - og praktisk pedagogikk.
Noe av det jeg er mest stolt av de senere årene er at jeg fikk tatt initiativet til Norsk Mediestatistikk i samarbeid med det svenske IRM. Svenskene har utviklet dette til å bli en anerkjent kilde for mediestatistikk og jeg er glad for at jeg har fått være med på det.
Og jeg vet også at min årlige prognoserapport for bransjen (Medieprospect) er satt pris på.
Nå er jeg snart på vei til Hamburg for å presentere Future And Change Study - en oversikt over utviklingsperspektiver og utfordringer for aviser og medier på verdensbasis i regi av WAN-IFRA. Det skal bli moro.
Og i slutten av måneden møter jeg 33 kompetente mediefolk fra hele Norden til den siste modulen i Nordic Media Programme 19 som selvfølgelig også arbeider med bransjens utfordringer. Det er meget spennende. Jeg har vært med på NMP, som kjører annethvert år, siden 1998.
Jeg har ikke tenkt å gi meg på lenge ennå - til det er mediebransjen alt for spennende. Og bakom synger iPad-en.
Jeg takker alle mediekolleger og klienter for fantastiske 25 år og ser fram til fortsatt nær kontakt med alle de hyggelige menneskene.
onsdag, september 29, 2010
søndag, januar 24, 2010
Om Dagbladet (hentet fra Kampanje)
Dagbladet – alltid foran?
- Dagbladet er alltid foran – men nå på vei ned, skriver Erik Wilberg i dette innlegget.
Av: Erik Wilberg
Det at to redaktører går på dagen er et varsel om at noe ikke har gått som det burde – internt og/eller eksternt.
Alle gode forsøk til tross – markedets dom over Dagbladet er brutal. Dagbladet har i årene 2000 til 2008 mistet 65 prosent av opplaget. De to løssalgsavisene VG og Dagbladet er i en særstilling fordi de begge er ”tilleggsaviser” og fordi de begge er eksponert for den daglige økonomiske realitet å måtte kjøpes hver eneste dag. Det er noe annet enn å være forhåndsbetalt for en tid framover. Begge sliter – men for Dagbladet går det på livet løs. Og en lukrativ forretningsmodell med løssalgsinntekter skal kompenseres med noe som av de fleste oppfattes som en gratisvare – det er klart at det ikke er enkelt. Det hele handler om å levere merverdi til kundene.
Det handler ikke lenger om opplag – det handler om merkevare - brand. Og Dagbladet har etter min mening herjet med sitt brand så lenge at den for menigmann fremstår med en uklar og udefinerbar rolle, og den har tapt i mange retninger. Men løssalgsmarkedet på papir er uansett på vei ned – og så lenge man bare ser på opplaget ser det hele ganske trist ut.
Med en utvikling som er litt mer forverret enn tidligere år står Dagbladet i fare for å falle under 100 000 i gjennomsnittlig daglig opplag i 2009. Da er nok en barriere brutt.
Men ser man på utviklingen av lesere og brukere (se nederst i saken), så ser man at Dagbladet aldri har hatt flere lesere/brukere enn i dag. Dette diagrammet viser at papirutgaven har hatt et aksellererende fall siden 2005 og at nettet i 2009 nærmer seg millionen. Men dette går ikke opp økonomisk, og derfor må Dagbladet gjennom ytterligere omstruktureringer av til dels brutal art. Diagrammet viser en synkende betalt modell opp mot en stigende gratismodell og det blir jo litt epler og appelsiner.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
(Kilde: TNS-Gallup)
Jeg regner med at søndagsutgaven forsvinner snart – og at vi nok i 2010-2011 vil se at Dagbladet vil forsøke med nye fremstøt på nettet. Det er fullt mulig – men det må kunne konkurrere fritt med papirutgaven og på helt egne vilkår. Og det for Dagbladet å høste lønnsomhet videre i en nedadgående spiral kan bli meget vanskelig og demotiverende også for de ansatte som jobber i et synkende produkt. Tiden er nok inne til en mer radikal omlegging – færre dager i uken – konsentrasjon om å levere reell merverdi på færre dager, vesentlig bedre på nett, kanskje først på leseplate - og med en mye mer differensiert profil i markedet. Det siste kan nok bli vanskelig fordi Dagbladets merkevare ikke på langt nær er så sterkt som tidligere.
Det å lede Dagbladet fremover krever to former for ledelse: En innovativ utvikling med sterk merkeprofil – med evne til å skape et unikt nettprodukt – og en ledelse som kan avvikle. Jeg er tvilende til om man finner en person som dekker begge. Og begge ledertyper må være tykkhudede og kunne forstå en kompleks bedriftskultur. Det finnes sikkert noen der ute, men om det er attraktivt i dagens arbeidsmarked er jo en annen sak.
Noe må gjøres - med omtrent nåværende nedadgående papiravis-hastighet er det jevnt slutt for Dagbladet på papir i 2015-2016. Synd.
Erik Wilberg, medieforsker og førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI
- Dagbladet er alltid foran – men nå på vei ned, skriver Erik Wilberg i dette innlegget.
Av: Erik Wilberg
Det at to redaktører går på dagen er et varsel om at noe ikke har gått som det burde – internt og/eller eksternt.
Alle gode forsøk til tross – markedets dom over Dagbladet er brutal. Dagbladet har i årene 2000 til 2008 mistet 65 prosent av opplaget. De to løssalgsavisene VG og Dagbladet er i en særstilling fordi de begge er ”tilleggsaviser” og fordi de begge er eksponert for den daglige økonomiske realitet å måtte kjøpes hver eneste dag. Det er noe annet enn å være forhåndsbetalt for en tid framover. Begge sliter – men for Dagbladet går det på livet løs. Og en lukrativ forretningsmodell med løssalgsinntekter skal kompenseres med noe som av de fleste oppfattes som en gratisvare – det er klart at det ikke er enkelt. Det hele handler om å levere merverdi til kundene.
Det handler ikke lenger om opplag – det handler om merkevare - brand. Og Dagbladet har etter min mening herjet med sitt brand så lenge at den for menigmann fremstår med en uklar og udefinerbar rolle, og den har tapt i mange retninger. Men løssalgsmarkedet på papir er uansett på vei ned – og så lenge man bare ser på opplaget ser det hele ganske trist ut.
Med en utvikling som er litt mer forverret enn tidligere år står Dagbladet i fare for å falle under 100 000 i gjennomsnittlig daglig opplag i 2009. Da er nok en barriere brutt.
Men ser man på utviklingen av lesere og brukere (se nederst i saken), så ser man at Dagbladet aldri har hatt flere lesere/brukere enn i dag. Dette diagrammet viser at papirutgaven har hatt et aksellererende fall siden 2005 og at nettet i 2009 nærmer seg millionen. Men dette går ikke opp økonomisk, og derfor må Dagbladet gjennom ytterligere omstruktureringer av til dels brutal art. Diagrammet viser en synkende betalt modell opp mot en stigende gratismodell og det blir jo litt epler og appelsiner.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
(Kilde: TNS-Gallup)
Jeg regner med at søndagsutgaven forsvinner snart – og at vi nok i 2010-2011 vil se at Dagbladet vil forsøke med nye fremstøt på nettet. Det er fullt mulig – men det må kunne konkurrere fritt med papirutgaven og på helt egne vilkår. Og det for Dagbladet å høste lønnsomhet videre i en nedadgående spiral kan bli meget vanskelig og demotiverende også for de ansatte som jobber i et synkende produkt. Tiden er nok inne til en mer radikal omlegging – færre dager i uken – konsentrasjon om å levere reell merverdi på færre dager, vesentlig bedre på nett, kanskje først på leseplate - og med en mye mer differensiert profil i markedet. Det siste kan nok bli vanskelig fordi Dagbladets merkevare ikke på langt nær er så sterkt som tidligere.
Det å lede Dagbladet fremover krever to former for ledelse: En innovativ utvikling med sterk merkeprofil – med evne til å skape et unikt nettprodukt – og en ledelse som kan avvikle. Jeg er tvilende til om man finner en person som dekker begge. Og begge ledertyper må være tykkhudede og kunne forstå en kompleks bedriftskultur. Det finnes sikkert noen der ute, men om det er attraktivt i dagens arbeidsmarked er jo en annen sak.
Noe må gjøres - med omtrent nåværende nedadgående papiravis-hastighet er det jevnt slutt for Dagbladet på papir i 2015-2016. Synd.
Erik Wilberg, medieforsker og førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI
Abonner på:
Innlegg (Atom)